Mandag-Fredag kl 17, 19, 21.
Lørdag-Søndag Kl 13, 15, 17, 19, 21.
Interlude (or music for ice skating briefly in slow motion)
William Kudahl
Interlude (or music for ice skating briefly in slow motion)
William Kudahl
(scroll down for english)
William Kudahl
Mandag-Fredag kl 17, 19, 21.
Lørdag-Søndag Kl 13, 15, 17, 19, 21.Den eneste gangen jeg har besøkt skøytebanen Spikersuppa var sent på vinteren, en dag hvor det verken var noen som gikk på skøyter eller lyd i høyttalerne. Når jeg har jobbet med lydverket for dette stedet har jeg sittet langt unna Oslo. Jeg har sett for meg meg skøytebanen og livet der som om det var fiktive scener i en romantisk film. Noen som holder hender og sakte glir over isen. En annen sitter på en benk og venter på en venn. Et barn faller og gråter, luen ligger ved siden av ham. Når jeg forestiller om disse scenene, går alt langsommere, slik ting noen ganger gjør i film. Alle skøyter i sakte film. Jeg vet de ikke gjør det i virkeligheten. Men kanskje de kan forestille seg det, når de krysser over isen. Kanskje bare for et øyeblikk.
Interlude (or music for ice skating briefly in slow motion)
William Kudahl
The only time I visited the ice skating rink Spikersuppa was late in the winter, when there were no one ice skating and no sound in the speakers. When I’ve been working on a sound piece for this specific place, I’ve been sitting far away from Oslo. I’ve been imagining the ice skating rink and its life as if it were were fictional scenes in a romantic movie. Someone holding hands, gliding slowly across the ice. Another one sitting on a bench, waiting for a friend to arrive. A kid falling, crying when he lands, his hat lying beside him. When imagining these scenes, everything moves slower, as things sometimes does in movies. Everyone is ice skating in slow motion. I know they don’t do that in reality. But maybe they will imagine that they do, when crossing the ice. Maybe just for a minute.